Betongoptimist i nord
Pål Vidar Arnesen har brukt mye tid på å finne ut hvordan han skal ruste familiebedriften Arnesen Betong for fremtiden. Nå gleder han seg til å bli en del av Ølen Betong-konsernet.
Publisert: 15.10.2021
Det var faren og onkelen til På Vidar som startet familiebedriften på 70-tallet. I 2003 kjøpte han og de tre brødrene seg inn i familiebedriften, da onkelen solgte seg ut. Da var bedriften ved et vendepunkt, blandeverket var gammelt og utslitt og utstyret var gammeldags. Brødrene måtte ta en beslutning, enten legge ned eller satse. Det ble det siste.
– Da fikk vi på plass datastyrt blandeverk som en av de siste bedriftene, det var få som ikke allerede hadde tatt i bruk den teknologien. Det ble en ny hverdag.
Satsingen på Arnesen Betong kom i rett tid. Alta og regionen gikk nemlig inn i en tid med store utvidinger og byggeprosjekt. Far til Pål Vidar var daglig leder frem til 2008, da tok neste generasjon også over ledelsen i bedriften.
– Det er jo mange som tenker at det å drive noe sammen med tre brødre ikke går, men det har fungert fint. Noen diskusjoner har det naturligvis blitt, men vi finner alltid ut av det.
De fire brødrene fordelte ansvarsområde i bedriften mellom seg, slik at alle kunne styre noe uten at de andre blandet seg hele tiden. Den ene broren solgte seg ut av selskapet før Ølen Betong tidligere i år kjøpte aksjene i bedriften.
Valget om å selge var ikke enkelt, og tankeprosessen ble lang.
– Det er mange følelser i sving, men vi har landet på at det er enklere å bli en del av noe større. Markedet blir tøffere, og det blir stadig satt strengere krav til drift og resultater. Selv om jeg har samme jobb som før så har jeg nå fått et helt nettverk å spille på, både kolleger og systemer.
– Det har jeg ofte savnet, selv om vi er flinke her i nord til å ringe konkurrenter og dele kunnskap om det trengs. Det blir likevel ikke helt det samme.
Pål Vidar har allerede rukket et besøk til Ølen Betong i Ølensvåg, og gleder seg til å bli en del av Ølen Betong-familien.
– Det er godt å vite at vi gjorde det rette da vi bestemte oss for å selge. Vi har tro på fremtiden, og det beste av alt var nok at faren vår også syns dette var lurt. Vi skuffet ikke han – det gjorde godt.
Pål Vidar er en raus Finnmarking som gjerne snakker seg varm om betongbedriften i Alta og hvordan han ser for seg fremtiden i bransjen vil bli. På 1970-tallet startet bedriften med produksjon av kumringer, og etter hvert startet de med å kjøre ute ferdigbetong til byggeplasser.
– Det var jo noe helt nytt på den tiden, så de traff markedet godt. Ferdigbetong som ble levert på stedet sparte mye tid for de som jobbet på byggeplassen og som før måtte blande betongen selv. Etter hvert ble det også populært ute blant private kunder, forteller Pål Vidar.
– De hadde rett og slett litt flaks der, det må også være lov, sier han og ler godt.
Etter hvert kom den første trommelbilen på plass og betongbedrifta i Alta vokste. Pål Vidar begynte i bedriften allerede som 17-åring, da som potet som han kaller det selv. Etterpå har han blitt værende.
– Jeg gikk rett fra skolebenken til å begynne å jobbe, videre utdanning er ikke for alle. Det må være rom for de ungdommene som er praktiske også, selv om det i dag hadde vært vanskelig å få jobb uten utdanning. Det var andre tider da, mener han.
– Og har ungdommene først fått sin første lønning er det ingen vei tilbake til skolen, sånn er det bare.
Pål Vidar mener det er viktig å se hva folk er gode til, mer enn å bare analysere vitnemål og skoleresultat. Han ønsker seg et samfunn der det er rom også for de som har «hull i CV-en».
– Mange blir skolelei, men de er fantastiske gode til å jobbe. Heldigvis fins det flere utdanningsløp for de i dag. Og jeg tror det er viktig at vi er stolte over fagarbeiderne våre, alle skal og bør ikke ta høyere utdanning. Vi trenger de som skaper noe på gulvet.
Pål Vidar liker at ingen dag på jobb er lik. Han trives med hektiske dager og den tette kontakten han får med både kunder og ansatte. Jobben som daglig leder krever sitt, likevel hender det ofte han må ut og kjøre betong når det koker som mest. Han liker å hive seg i betongbilen, selv om han inderlig vet at ingen har tatt papirarbeidet mens han var borte.
– Det er en balanse hele tiden det der, det hoper seg fort opp. En må være sosial og like folk i denne jobben, og det er faktisk noe jeg har måttet lære meg. Jeg er nok ikke den mest sosiale i utgangspunktet, men en kan ikke være beskjeden her, en må bare hive seg uti det, ellers kommer en ingen vei.
– Og språket er viktig, det er jo mye som går på engelsk, ikke minst siden vi har kunder som bruker engelsk. Det tenkte jeg jo aldri på da jeg gikk på skolen, det burde jeg tenkt mer på, sier han og ler godt.
Betong-lederen brenner for lokalsamfunnet sitt i Alta, ikke minst for å få vekst i næringslivet.
– Her sliter vi med rekrutteringen dersom vi skal ha tak i gode fagfolk. Vi må gjøre oss attraktive slik at flere får lyst til å bo og jobbe her, mener Pål Vidar.
Korona-året har han ikke merket så mye til, og mener mange bedrifter er vel kjappe til å dra korona-kortet når ting ikke helt går deres vei.
Han er opptatt av å være rettferdig, og bruker mye tid på å tenke på hvordan han skal sikre bedriften og de om lag ti ansatte jobb. Selv om han har fri på papiret går det mye tenketid til bedriften. Når han skal slappe av tar han turen til hytta som ligger midt mellom Hammerfest og Alta.
– Jeg liker å gå turer, da lufter jeg tankene mellom slagene. Det er ikke
alltid det passer kona og familielivet, men jeg er bare nødt til å komme meg
litt ut. Det er sikkert egoistisk, men helt nødvendig, slår han fast.