Lavkarbonbetong reduserer klimaavtrykket

– Vi har jobbet med lavkarbonbetong i mange år, og ønsker å levere miljøvennlig betong i klasse A som standard, sier teknolog i Ølen Betong, Truls Krossøy. Nå ønsker han seg strengere kvalitetskrav i bransjen.

Publisert: 14.05.2024

– Lavkarbonbetong kan redusere klimaavtrykket til betongen med ca. 64 prosent etter dagens referansebetong, det er ganske mye. Vi jobber jo alle mot at bransjen skal bli så klimanøytral som mulig, det gjelder både betongkvalitet, transport og andre utslipp på byggeplasser, sier Krossøy.

Han jobber i Ølen Betong sin region Vestland, sammen med blant annet nyansatt driftsteknolog Yaz Liland og regionsleder Knut Ståle Lyngstad. I selskapet er det et brennende engasjement for å utvikle lavkarbonbetong av høy kvalitet, og dette arbeidet startet tidlig. Vi må helt tilbake til 2017 for å finne starten, da var regionen den aller første i Norge til å levere Lavkarbon Ekstrem som hadde et CO2-utslipp på 95 kilo CO2 ekv. per m³. Dette var en reduksjon på hele 70 prosent etter bransjereferanse på den tiden. Lavkarbonbetongen er en av flere funksjonsbetonger i den såkalte produktserien DØNN Solid. Nå jobbes det også med å få på plass DØNN Skolen i Bergen, et kompetansesenter som jobber for å øke kunnskapen både hos kunder, underleverandører og de ansatte.

Tidlig miljøregnskap

– Vi har kommet veldig langt siden 2017. Da vi startet å jobbe med dette var motivasjonen å bli best på utvikling av miljøvennlig betong, vi så tidlig hvor mye dette ville bety fremover, både for prosjekter og kunder, sier regionleder Lyngstad og viser til at spekulasjonene om hvor viktig lavkarbonbetongen kom til å bli traff blink.

– Vi fikk tidlig etablert miljøregnskap i kundeportalen vår, slik at kundene selv fikk innsyn i prosessen til og se hvilke miljøresultater som kom frem. Dette er fremdeles et viktig satsingsfelt fremover, vi må hele tiden ha søkelys på å levere de beste løsningene i kundeporteføljen vår, mener han.

Ølen Betong har investert mye tid og kapital i testing og utvikling rundt betongkvaliteten, noe Lyngstad med glede ser har gitt gode resultater.

– Klimaregnskapene viser tydelig at karbonutslippene på byggeplassene går ned år for år. Det er veldig positivt, sier han.

Ønsker flere krav

Truls Krossøy forteller at det er søkelys på både steinkvalitet, tilsetningsstoff, sand og sement i betongproduksjonen. Dette sammen med infrastruktur og transport gir et helhetlig bilde av klimautslippene. Mye av utviklingen skjer i samspillet mellom leverandør og kunde.

– Vi har hele tiden hatt tett kontakt med kundene våre og hatt kurs for å vise hvor viktig denne klimasatsingen i bransjen er. Vi ønsker derimot ikke at dette skal gå på bekostning av verken økonomi eller kvalitet. Selv om lavkarbonbetongen herdes på en litt annen måte, er kvaliteten like god. Denne betongen står ikke tilbake for noe, og kan brukes på alle typer prosjekter, mener han.

Krossøy er opptatt av at det må inn krav til betongkvaliteten, for at flere skal se verdien av å nytte seg av det miljøvennlige byggematerialet. Han ønsker kravene inn langt tidligere i byggeprosessene enn det som er tilfellet i dag.

– Dersom alt allerede er planlagt når vi og betongen kommer på banen blir det feil. Jeg mener søkelyset på lavkarbonbetong og krav til dette må inn allerede i prosjekteringsfasen. I dag leverer vi aller mest lavkarbonbetong og stadig mindre av betong med mer tradisjonell resept.

Krossøy mener også det er rimelig at selskaper som har kommet langt etter stor satsing på denne utviklingen, slik som Ølen Betong, får betalt for det.

– Slike prosesser tar tid, det vet vi veldig godt. Jeg er glad for at vi valgte å satse på denne utviklingen i 2017, og at hele selskapet har jobbet målrettet for å komme så langt som vi har gjort. Det må dog lønne seg i det lange løp, slår han fast.

Tror på nullutslipp

Ølen Betong har posisjonert seg innen miljøvennlige tiltak i bransjen over mange år. Betongbransjen er av mange sett på som «verstingen i klassen» når det kommer til klimautslipp. Det bildet ønsker Krossøy å endre ute hos kundene.

– Den store utfordringen hos oss er naturligvis sementproduksjonen, 90 prosent av karbon-utslippet er knytt direkte til sementen. Jeg har likevel tro på blant annet Heidelbergs karbonfangstanlegg i Breivik som er under bygging. Slike tiltak trenger vi for å oppnå klimamålene.

Anlegget i Breivik skal etter planen stå ferdig dette året og inngår i «Langskip-prosjektet» som ble vedtatt i Stortinget høsten 2020. Karbon som fanges skal lagres og pumpes tilbake i tomme brønner, målet er en visjon om nullutslipp av CO2 fra betongprodukter innen 2030.

– En skal også huske på at levetiden til betongbygg er en viktig faktor for å se på klimaregnskapet. Som byggemateriale har betong lang levetid, i tillegg til at en kan gjenbruke knust betong. Det er mye bedre å kunne bruke betong om igjen, enn å knuse naturmasser.

– Men også her trengs det politisk vilje, vi må endre standardverket slik at de begrensingene som ligger i bruk av knust betong blir endret. I dag er det litt for tungvint, sier Krossøy som mener det er realistisk å håpe på nullutslipp i betongbransjen.

– Jeg tror faktisk vi kommer til å se det i løpet av mitt arbeidsliv her, slår han fast.

Bratt læringskurve

Driftsteknolog Yaz Liland har sin aller første jobb i betongbransjen, og mener selv at læringskurven har vært bratt.

– Jeg er kjemiker, så selve bransjen er helt ny for meg. Jeg syns jobben hørtes veldig spennende ut, og nå er jeg jo blitt like interessert i betong som resten av gjengen her, sier han og ler.

Som driftsteknolog bistår han Truls, og jobber med kvalitetssikring, både på produksjonssiden og i selve betongteknologien. Han sikrer at de ulike standardene blir fulgt i betongproduksjonen og skreddersyr resepter som både sikrer standarden, men som også er økonomisk forsvarlige.

– Jeg vil gjerne være med på mest mulig, for å lære så mye som mulig. Selv om jeg tar den teoretiske delen av faget ganske fort er det viktig for meg å være mest mulig ute på ulike prosjekter for å forstå hvordan hele helhetsbildet henger sammen.

Han har allerede rukket å få god oversikt over klimautfordringene som bransjen står ovenfor.

– Jeg tenker det er god utvikling i bransjen, og Ølen Betong er langt fremme når det kommer til klimaarbeid. Det er også veldig positivt at bransjen deler kunnskap og kompetanse, det er litt mindre formelt enn mange andre steder.

– Denne jobben har stått til alle forventninger, og det er jo fantastisk med kollegaer som har tatt meg imot på en så god måte og gjerne vil lære meg mest mulig. All ære til hele gjengen, Knut Ståle har jo for eksempel vært lenger i betongbransjen enn jeg har vært voksen.

Hvem tar kostnaden?

– Vi jobber med å være best på miljø hver eneste dag. Vi skal jobbe for å ha minimalt med sement i resepten og hvordan vi kan få CO2-utslippene ned. I avdelingen i Bergen har vi også en hybridpumpe og tre hybride betongbiler, sier Knut Ståle Lyngstad.

Han peker på at infrastrukturen ikke per dags dato åpner for å gjøre hele bilparken elektrisk.

– Vi må få på plass en satsing på infrastruktur og ladestasjoner, deretter kan vi følge etter med enda flere biler. Dette er jo politikk også, en må finne ut hvem som tar ansvar for det ekstra kostnadsbildet her. Skal det ligge på oss som leverandører, kunder eller byggherrer?

– Jeg har tro på at betong er fremtidens byggemateriale, men da må vi løsne på standardverket og få på plass tilstrekkelig med krav. Hadde vi ikke hatt det grønne skiftet, hadde vi aldri sett den utviklingen rundt miljøvennlig betong som vi har sett til nå, mener en optimistisk regionsleder.